del

Litteraturhuset Fredrikstad

Kultur, debatt, samtaler og underholdning fra Litteraturhuset Fredrikstad

Stiftelsen Litteraturhuset er ideell og har som viktigste oppgave å sørge for å skape godt og meningsfullt innhold og å sørge for aktivitet i byggets rom og saler – aktivitet som kommer kulturlivet, huset, byen og distri... Mer
Nyeste episode
2019-11-12

Den store samtalen om hatytringer og offentlig debatt

I en offentlig samtale som blir stadig mer polarisert og tilspisset, oppfordrer filosof Henrik Syse til mindre skråsikkerhet og til å se flere sider av saken. Etter angrepet på en moské i Bærum var debattforumene fulle av stygge kommentarer og hatefulle ytringer.

Men også det motsatte: Støtteerklæringer til moskeen og muslimer i Norge.


Sumaya Jirde Ali har tatt til orde for «no platforming» – å stenge ute de man mener støtter og bidrar til ytterliggående politiske standpunkter. Dette synet har ført til en grunnleggende debatt om ytringsfrihet i Norge og ellers i verden: Stanser man hatefulle ytringer best ved å nekte disse en scene? Eller bekjempes rasistiske og kvinnefiendtlige holdninger gjennom å slippe til og drøfte og diskutere med mennesker som har slike standpunkter?


Og hvor går grensene for når man eventuelt skal stenge noen ute?


Sumaya Jirde Ali (f. 1997) fra Bodø har vunnet flere priser og kåringer. Hun har gitt ut diktsamlinger og boken Ikkje ver redde for sånne som meg, som kom ut på Samtalet i 2018. Jirde Ali har blant annet vunnet Forfatterforeningens ytringsfrihetspris og Zola-prisen. Hun er også spaltist i Morgenbladet.


Henrik Syse (f. 1966) er filosof, forfatter, foredragsholder og forsker. Han har en Master of Arts-grad i politisk filosofi fra Boston College (1991) og en doktorgrad i etikk fra Universitetet i Oslo (1997). Han er seniorforsker i 50 % stilling ved PRIO (Institutt for fredsforskning) og professor i 20 % stilling ved Bjørknes Høyskole. Syse jobber også frilanser og foreleser.


Det er oversetter Kjell Jørgen Holbye som leder samtalen. Opptaket ble gjort 29. oktober 2019.


Produsent: Litteraturhuset Fredrikstad

Redigering: Litteraturhuset Fredrikstad

Jingle: Christoffer Schou

2019-11-12

Den store samtalen om hatytringer og offentlig debatt

I en offentlig samtale som blir stadig mer polarisert og tilspisset, oppfordrer filosof Henrik Syse til mindre skråsikkerhet og til å se flere sider av saken. Etter angrepet på en moské i Bærum var debattforumene fulle av stygge kommentarer og hatefulle ytringer.

Men også det motsatte: Støtteerklæringer til moskeen og muslimer i Norge.


Sumaya Jirde Ali har tatt til orde for «no platforming» – å stenge ute de man mener støtter og bidrar til ytterliggående politiske standpunkter. Dette synet har ført til en grunnleggende debatt om ytringsfrihet i Norge og ellers i verden: Stanser man hatefulle ytringer best ved å nekte disse en scene? Eller bekjempes rasistiske og kvinnefiendtlige holdninger gjennom å slippe til og drøfte og diskutere med mennesker som har slike standpunkter?


Og hvor går grensene for når man eventuelt skal stenge noen ute?


Sumaya Jirde Ali (f. 1997) fra Bodø har vunnet flere priser og kåringer. Hun har gitt ut diktsamlinger og boken Ikkje ver redde for sånne som meg, som kom ut på Samtalet i 2018. Jirde Ali har blant annet vunnet Forfatterforeningens ytringsfrihetspris og Zola-prisen. Hun er også spaltist i Morgenbladet.


Henrik Syse (f. 1966) er filosof, forfatter, foredragsholder og forsker. Han har en Master of Arts-grad i politisk filosofi fra Boston College (1991) og en doktorgrad i etikk fra Universitetet i Oslo (1997). Han er seniorforsker i 50 % stilling ved PRIO (Institutt for fredsforskning) og professor i 20 % stilling ved Bjørknes Høyskole. Syse jobber også frilanser og foreleser.


Det er oversetter Kjell Jørgen Holbye som leder samtalen. Opptaket ble gjort 29. oktober 2019.


Produsent: Litteraturhuset Fredrikstad

Redigering: Litteraturhuset Fredrikstad

Jingle: Christoffer Schou

2019-10-22

Hva er konspirasjonsteorier?

For å forstå mange av historiens mørkeste hendelser må du kjenne konspirasjonstenkningens mekanismer. Men også for å forstå samtiden, mener Terje Emberland.


Konspirasjonsteorier dukker ustanselig opp i populærkulturen, i politikken og i hverdagslivets ryktespredning.


Konspirasjonsteorier gjennomsyret verdensbildet til massemorderen fra 22. juli 2011. Hatet mot Arbeiderpartiet er fortsatt sterkt hos flere. Mye av hatet mot innvandrere og muslimer vegeterer på flere konspirasjonsteorier, blant annet om en muslimsk sammensvergelse. Og i USA blomstrer konspirasjonene som aldri før, både på venstre- og høyresiden. Konspiratoriske fiendebildekonstruksjoner har blitt brukt som mobiliseringskraft i Putins Russland, i Erdogans Tyrkia og ikke minst i den amerikanske valgkampen i 2016.


Og ingen bør tvile på kraften i konspirasjonsteorier: Holocaust og folkemordet i Rwanda er to av de verste eksemplene på hvor galt det kan gå om de får vokse fritt, godt gjødslet av populistiske politikere.


Vi finner konspirasjonsteorier i hverdagslivets mistroiske ryktespredning, de dukker ustanselig opp i populærkulturen og påtreffes innenfor hele det politiske spekteret. De brukes av mennesker i alle inntektsgrupper og på alle utdanningsnivåer.


Hva er det som får slike teorier til å øke i kraft og omfang? Dette er blant spørsmålene som Terje Emberland ønsker å svare på i dette foredraget. Han trekker inn kunnskap fra ulike disipliner som psykologi, historie, religionsvitenskap, litteraturteori og sosiologi.


Opptaket er gjort på Litteraturhuset Fredrikstad 21. oktober 2019.

2019-10-14

Harry Holes univers – Jo Nesbø i samtale med Lene Julsen

Jo Nesbø gjester Litteraturhuset Fredrikstad for å snakke om Kniv – den tolvte Harry Hole-krimmen.

Harry Hole har mistet alt. Han har begynt å drikke igjen, Rakel har kastet ham ut, han har mistet jobben på Politihøgskolen, men får, som avdanket legende, aller nådigst jobbe som papirflytter på Politihuset. Når han tror det ikke er mer å tape, starter han en ensom jakt på en gammel fiende. Harry stilles overfor to valg: å gå under med en gang. Eller å reise seg og gå under senere. Kan hevntørsten redde Harry?


Jo Nesbø er en av verdens fremste krimforfattere. Bøkene hans er solgt i over 40 millioner eksemplarer, og er oversatt til mer enn 50 språk. Siden debuten med Flaggermusmannen i 1997 har Jo Nesbø høstet begeistring hos lesere og anmeldere verden over med romanene om etterforskeren Harry Hole. Serien teller foreløpig 12 bøker, hvor Kniv fra 2019 er den nyeste. Forfatteren har mottatt en rekke priser, deriblant Riverton-prisen, Glassnøkkelen og Bokhandlerprisen, og vært nominert til den presitsjetunge Edgar-prisen og den birtiske CWA (Dagger)-prisen. Nesbø har også hatt stor norsk og internasjonal suksess med de frittstående romanene Hodejegerne (2008), Sønnen (2014), Blod på snø og Mere blod (2015), og med de fem barnebøkene om Doktor Proktor.


Lene Julsen er journalist og skribent fra Sarpsborg. Hun har jobbet i Fredriksstad Blad og Sarpsborg Arbeiderblad og utgitt boken Naturmannen og jeg.

2019-10-14

New York – utenfor turistløypa

New York City er byen de aller fleste har et forhold til. Men hva skjuler seg bak fasadene? Vi reiser til spennende strøk, besøker ukjente museer, parker og restauranter – og tar en titt på noen av hemmelighetene i millionbyen.


Knut Olav Åmås og Knut Aastad Bråten har reist en rekke ganger til The Big Apple. Sammen har de skrevet reiseboken «New York» om sin favorittby. Gjennom bilder og fortellinger tar Åmås oss denne kvelden med rundt til bydeler og områder i byen mange turister aldri kommer seg til. Dette blir et annerledes reiseforedrag, der vi viser frem flere ukjente attraksjoner.


Knut Olav Åmås er til daglig direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Han forteller om sitt New York i samtale med daglig leder på Litteraturhuset Fredrikstad, Roy F. Conradi Andersen, som selv har bodd tre år i New York som VGs korrespondent.


Opptaket ble gjort 23. september 2019 på Litteraturhuset Fredrikstad

2019-9-24

Antikken - evig aktuell med Christine Amadou

Idéhistoriker og forfatter av boka Hva er antikken?, Christine Amadou, viser oss hva antikken var og hvordan den er blitt det den er for oss i dag. Hun forteller historien om hvordan ulike deler av antikken er blitt formidlet, oversatt, rekonstruert og anvendt i ulike sammenhenger opp gjennom historien.

Antikken har en særegen status. Det er derfor keisere har fått slept hjem tonnevis av stein og omhyggelig rekonstruert antikke bygninger i hagene sine. Og når Ajax i dag er mer kjent som skuremiddel enn som trojansk helt, og gudene Hermes og Nike som dyre vesker og raske sko, har merkevarebyggerne gjort det samme som vi har holdt på med i over 2000 år: Brukt antikken til å gjøre inntrykk på folk.


Christine Amadou er førsteamanuensis i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Hennes faglige interesser er mangfoldige. Særlig har hun arbeidet med gresk idehistorie fra antikken til bysantinsk tid, senantikken, hagiografi, antikkresepsjon, oversettelseshistorie, kirkehistorie og kjønn og kjønnskategorier i antikken og tidlig kristendom. Hun har publisert en rekke bøker og artikler. Noen av de siste er «Vestens idéhistorie. Antikken og middelalderen» (2012) og «Bibelsk» (2011 med Anders Aschim). Amadou er også oversetter av skjønnlitteratur. Amin Maalouf, Simone Weil, Albert Camus, Jean Cocteau og Pierre Bayard er noen av dem hun har oversatt, alle fra fransk. Hun oversetter også fra gresk.


Arrangementet er et samarbeid mellom Litteraturhuset Fredrikstad og Forskningsgruppen AreaS ved Høgskolen i Østfold (HiØ). Introduksjon ved Rania Maktabi (HiØ).